Klatreetappe i vår Tour de France

Etter å ha avslutta gårsdagen med eit fantastisk måltid, sov vi godt og lenge, men rakk frukosten.

Første mål var å sjå landsbyen vi budde i, Valbonne. Her såg det vakkert ut, men vi sleit med å finne parkeringsplass, så vi tok ein "Pentagon" (dei som har lese om USA-reisa i 2010 forstår kanskje den ;)).
Så bar det vidare. Oppover i fjella. Skikkeleg svingtur. Forbi Grasse (parfymen fekk vere i fred for oss). Første stopp: Castellane. Dette er for mange starten på turen gjennom Gorges du Verdon. Verdonelva har gravd seg ca 700m ned i fjellet. Vi kjørte vegen mot Moustiers-Ste.-Marie. Lurte undervegs på om det hadde vore smartare å kjøre den andre vegen. Det er laga ei rundløype. Vi skulle ikkje kjøre rundt, men vidare. Vegen vi kjørte no, gjorde at vi låg innerst på vegen og alle utsiktspunkt måtte vi krysse vegen for å sjå. Det gav oss få stopp.
Men ein flott tur og eg fekk med meg Point Sublime. Gav meg skikkeleg sug. Ser dei kan gå ned kløfta herifrå...

Point Sublime

Etter Mounstiers-Ste-Marie gav vi GPSen beskjed om kjøre oss til Sisteron. Det blei ein spennande tur. På vegar som så vidt er teikna av på kartet, over ei høgfjellslette med lavendelåkrar. Fantastisk! (og takk til Anne Ki for kartboka. Den er god å ha for å dobbeltsjekke GPSen).
Vi møter mange menn på sykkel i desse bratte bakkane. Kanskje er det Tour de France som inspirerar?

Franskmenn er forresten råflinke på rundkjøringar. Dei er så vakre, men det er ganske mange av dei... Og alt maset om bomavgifter i Noreg, kjør i Frankrike. Her er det bom på bom på bom...
Nå er vi i Sisteron, eller litt utanfor. Enkelt hotell, men reint og fint. Ungdommen trur vi er aleine her. Syns det er litt på kanten. Temperaturen fortel at vi er i fjella. Under 20 grader. Kaldt for sommarvarme kroppar.
I morgon blir det Lyon, trur vi. Men om det blir over fjellet via Grenoble eller er ein annan veg, har vi ikkje bestemt oss for enno.